Om meg

Hjemmekamp for Follese Fotballklubb.

Jeg, Unni Tveit, er i utgangspunktet verken husmor eller supermamma, men nå har jeg måttet lære meg noen triks som får vår hverdag til å gå sånn ca rundt. Jeg er født i mars 1978, og var tidlig veldig aktiv med fotball, håndball og friidrett, kjedet meg ikke den gangen heller!Sportsinteressen har holdt seg hele livet, og jeg spiller fortsatt fotball, når jeg har tid, vel og merke.

Jeg har en bachelor i Økonomi, administrasjon og reiselivsledelse fra Høgskolen i Bergen, BI Bergen og University of Victoria, Canada. Selv om det føles som i et annet liv, siden jeg ikke har jobbet på en stund, er jeg fortsatt ansatt i merkedsavdelingen i DNB. Her jobber jeg med aksjelån, og trives godt med gode kollegaer.

Siste sommeren før Theo skulle bli født hadde vi en skikkelig rundtur i USA. Her fra New York.

Ellers er jeg glad i festlige serier. Californication, Seinfeld, Entourage, Klovn og Solsidan er noen av de vi har unnagjort. Jeg har visstnok en litt kreativ side, som viser seg sånn annethvert år ettersom fotball prioriteres over det meste her i huset. Har malt porselen, glass, akvareller og oljemaleri, og har faktisk solgt noen også en gang i tiden. Synes at fotografering er spennende og har som regel kamera i nærheten, noe som nok vil merkes på bloggen. Ellers liker jeg å få trene, alt fra fotball og squash til vekter på treningsstudio. Jeg har noen fantastiske venner som heldigvis er så greie å komme innom meg ofte nå som jeg ikke kommer meg ut så mye. Og når de ikke er innom så har jeg alltids min min kjære Bjørn, den beste av alle! En morsom, smart og glad superpappa, bedre mann kan ingen ha! Jeg elsker å reise og å oppleve ulike land og kulturer. Dette blir det antageligvis noe mindre av de nærmeste årene.

Dette er faktisk ikke en av mine egne babyer, men mitt nydelige tantebarn.

Her er jeg, faktisk ikke med en av mine egne babyer, men med mitt nydelige tantebarn.

Da mine litt eldre søsken stiftet familier og satte fem barn til verden på tre år, tok jeg på meg tanterollen for fullt. Men for min egen del fungerte vel alle bleiene, griningen og matingen som prevensjon. Mine foreldre trodde nok at jeg skulle være samboer med mine to katter og spille fotball til jeg var 100 år. Selv hadde jeg vel trodd at oddsen for det var større enn at jeg skulle bli firebarnsmor og stemor til to. Men nå som det har blitt slik, må jeg si at jeg anser meg som utrolig heldig og forsøker å nyte hvert minutt av hverdagen med Bjørn, Ihne, Mia, Theo, Iben, Luca og Nora.

 


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *